Foredrag

Å lage festival er ekstremsport i usikkerhet. Været kan ikke bookes, artistene er mennesker — som blir syke, fly kanselleres, band oppløses. Alt skal leveres på fire dager, og ingenting kan gjøres på nytt i morgen. På syv år som daglig leder rakk jeg to avlyste festivaler under covid, ekstremvær midt i riggen og en boikottkampanje med tilhørende mediestorm.

Kriseplaner, rutiner og beredskap må være på plass. Men ingen plan dekker alle scenarioer. Den sier hvem som skal gjøre hva, men ikke hvordan folk snakker til hverandre klokka tre om natta, hvem som tilbyr hjelp uoppfordret, eller hva dere svarer når kritikken treffer uventet nært.

Foredraget handler ikke om krisehåndtering som fag. Det handler om hva som avgjør om organisasjonen tåler krisen når den kommer — verdiene og kulturen som lå der lenge før. Om hvordan du finner verdiene dere allerede lever etter i stedet for å finne på nye, og hvilke systemer som må stå bak for at et ord skal bli et styringsverktøy.

Eksemplene kommer fra festival, men problemstillingene er gjenkjennelige for de fleste — uansett bransje.

De fleste arrangører gjør mye riktig og bra. Men tiltakene henger ofte på én ildsjel, tiltakene er tilfeldige og resultatene er uklare.

Dette foredraget handler om hvordan du kommer videre fra tiltakslisten til en bærekraftsstrategi som overlever utskiftninger – med de ressursene du faktisk har. Vi går gjennom hvor utslippene dine sannsynligvis ligger, hvordan du måler, hvordan du velger hva som er viktig, og hvordan du setter mål som er tallfestet, tidfestet og eid av en person.

Du får en konkret metode for å finne ut hva som er vesentlig for akkurat ditt arrangement. Vi ser på hvilke gratis verktøy som finnes, hvilke sertifiseringer som er verdt pengene, og hvordan du stiller krav til leverandører.

Eksemplene kommer fra både festival og idrett, og de handler like mye om det som ikke gikk som planlagt som om det som virket. Det er selve poenget: ambisjon er ikke å ha rett, det er å tåle å bli målt.

Foredraget er lagt opp for deg som ikke har en egen bærekraftsavdeling. Deltakerne får en smørbrødliste med verktøy, lenker og tiltak som koster lite – til å ta med tilbake på jobb.

Sponsorarbeid oppleves ofte som mas om penger, og ender gjerne med logo mot en sum, ett år av gangen. Det koster like mye arbeid hver gang,  gir sjelden verdier som varer, og det gjør deg sårbar – sponsorbudsjettet er gjerne det første som ryker når året ikke går som planlagt.

De avtalene som holder, skaper verdi for flere parter samtidig: samfunnet eller publikum, partneren og deg selv. Da blir 1 + 1 = 3, og samarbeidet tåler både et stramt kvartal og et kritisk spørsmål.

Foredraget følger hele prosessen. Vi ser konkret på hva bedriften egentlig kjøper når de går inn i en partneravtale, hva organisasjonen din har å selge, hvordan en aktivering ser ut når den treffer, og hvordan man beholder en partner over tid.

Eksemplene kommer fra både festival og idrett, og de handler like mye om det som ikke gikk som planlagt som om det som virket.

Du går herfra med tre ting du kan gjøre på mandag, og en smørbrødliste med maler, sjekklister og nettsteder – til å ta med tilbake på jobb.